Vi er i Galicia, Spania, året er 1976: En uhyggelig fortid kryper sakte, men sikkert inn på det som bare skulle være en hyggelig familiemiddag. Dårlig samvittighet og en grusom historie, den spanske borgerkrigen og Francos diktatur, ulmer i det stille. Skrekken ligger hele tiden og lurer, men er sjelden eksplisitt. Som i John Carpenters The Fog (1980) kan ingen gjemme seg for fortidens tåkete monstre.

Victor Català viser takter i denne langfilmdebuten, som er atmosfærisk skutt og har en fargepalett inspirert av 70-tallet. They Always Come at Night er ikke uten humor, men oser av langsom, gotisk melankoli og mystikk.

EEL

‍

Mathilda Lutz, kjent fra Revenge (2017), har hovedrollen som vaktmester i leilighetskomplekset Paradiso Palms. En av beboerne har fått med seg en giftig edderkopp hjem, en edderkopp av en type som formerer seg svært raskt. Politiet stenger av leilighetskomplekset for omverdenen for å unngå spredning, mens beboerne som fremdeles er i live, må kjempe mot en overveldende og voksende hær av edderkopper som tar over hele komplekset. Det tas i bruk originale løsninger for å unngå edderkoppbitt, og dette er en tøff vaktmester!

Glad i edderkopper? Du kommer garantert ikke til å bli kvitt skrekken etter å ha sett dette fornøyelige, vellagde og underholdende insektsdramaet!

ØS

Fall 2: Deadpoint plukker opp tråden ikke lenge etter slutten på Fall. Vi følger Jax, lillesøsteren til Shiloh, som ikke kom hjem etter den første filmen. Jax sørger over søsteren sin, men blir oppsøkt av Luce, en av Shilohs venninner. Sammen skal de hedre Shiloh ved å klatre en plankesti langt oppe i en fjellside i Thailand. Det er vel ingen overraskelse å si at det ikke akkurat blir en uproblematisk tur.

Fall 2: Deadpoint klarer kunststykket å ta det enkle konseptet fra originalen og videreutvikle det til noe mer. Her er det flere lag og subplott som er med på å gjøre filmen både spennende og til tider nesten uutholdelig. Har man anlegg for høydeskrekk, er det kanskje greit å gjøre unna toalettbesøket før filmstart. Herved både advart og oppfordret

TG

Vi befinner oss tidlig på 80-tallet, i selve storhetstiden for B-filmslasheren. Michael, sjefen i et sleazy pornofilmstudio, ser muligheten til å bli rik og tar med seg sitt sedvanlige pornofilmcrew for å spille inn en slasherfilm han har skrevet selv. Handlingen er enkel: Lettkledde studenter blir drept av en mystisk og blodtørstig birøkter. For skuespillerne blir det en utfordring å memorere replikker i en film som knapt har penetrering, og det hele kompliseres ytterligere når de begynner å dø én etter én …

Friday the 69th er en ultralavbudsjetts B-filmhorror-hyllest, skutt i sin helhet på en iPhone og delvis i det samme huset som Motorsagmassakren ble spilt inn i. Det blir blodig, svært gøy og usedvanlig tøysete!

TG

Velkommen til det moderne arbeidslivet! I Grind får vi servert fire sammenvevde historier hentet fra en dystopisk samtid. Vi får et innblikk i det intense prestasjonsjaget i et nettverksmarkedsføringsselskap, den endeløse og repetitive hverdagen til en matleveringssjåfør, de digitale grusomhetene en innholdsmoderator møter på jobb, og ikke minst hva som skjer når de ansatte på en kaffebar ønsker å danne fagforening.

Grind er en svart komedie som for noen år siden ville vært en dystopi, men som i dagens USA nok for mange fremstår som en marginal overdrivelse. Filmen viser hva det vil si å være arbeidstaker i en verden preget av økonomisk ulikhet og styrt av grenseløst grådige oligarker, herlig personifisert av Rob Huebel og Barbara Crampton.

TG

Brødrene Rob og James er på vei til farens begravelse sammen med sine respektive partnere. Underveis stanser de ved en landsens veikro, drevet av en familie som nok ikke har det største slektstreet. Etter et ubekvemt og trykkende måltid setter de kursen videre, men havner i en trafikkulykke som utvikler seg til et regelrett mareritt. 

Boxcutter er en vond og slem film, på mange måter en lausunge av Motorsag massakren og den franske ekstremfilmbølgen. Etter en langsom oppbygging eksploderer handlingen i andre akt og byr på ubehag fra øverste hylle. Filmskaperne har lang erfaring med praktiske spesialeffekter, noe som vises i filmens brutale og svært effektive sjokkeffekter. 

TG

Toaletthorror har blitt en fast Ramaskrik-tradisjon, og årets rølpete bidrag kommer fra Brasil. Malu driver et eventbyrå i São Paulo og skal arrangere en kjønnsavsløringsfest for en stor influenser. Samtidig som svangerskapet byr på overraskelser, blir både gjester og beboere i leilighetsblokken ofre for glupske krefter på toalettene.

Med utsøkt regi og praktiske effekter serveres vi store mengder skitten, vemmelig galskap. Det er blodig, humoristisk og ikke minst politisk. Bon appétit

KK

‍

Bestevenninnene Ligia og Mayte drømmer om en super femtenårsdag, en såkalt quinceañera, som endelig skal gjøre dem populære på skolen. Men så blir Ligia gravid, og skapningen hun bærer på, er ikke bare en trussel mot henne selv, men mot alle rundt henne.

Dette er en coming-of-age body horror-film med like mye gøyal sjarm som blod og gørr. Filmen utforsker bekymringer rundt seksualitet, voksenlivet, gruppepress og frykten for hva en uforutsigbar fremtid vil bringe. En av filmens styrker ligger i prestasjonene til Greta Martí og Macarena Oz, som bringer en autentisk, rå energi til hovedrollene. Om du hadde sansen for Ginger Snaps (2000) eller Eighth Grade (2018), bør du få med deg Fifteen!

TS

Corey Harlan våkner i et tilsynelatende normalt britisk rekkehus. Det viser seg imidlertid å være en bisarr maskin, der hver dør åpner seg mot fremmede, voldelige og krigsherjede verdener. På jakt etter svar får Harlan selskap av Aclima, et mystisk interdimensjonalt vesen.

Bulk er noe så sjeldent som en lavbudsjetts «high concept»-science fiction-film om et mislykket eksperiment innen strengteori! Filmen er skutt i nydelig svart-hvitt og er en forvirrende og psykedelisk hjernetrim, fylt med håndtegnet animasjon, collager og praktiske effekter. Den føles hjemmelaget og minner om eksperimentelle verk fra 60- eller 70-tallet, eller, for den del, de tidlige episodene av The Twilight Zone. Det lille ensemblet, alle rollene spilles av fire skuespillere, omfavner Wheatleys særegne visjon uten å nøle og gir alt for å formidle en forstyrret verden av vitenskapelige gåter, postapokalyptiske biljakter og skuddvekslinger. Og rulleteksten er et kunststykke i seg selv!

TG

Vi befinner oss i Baskerland på 1600-tallet, der den katolske kirken styrer samfunnet med jerngrep og den spanske inkvisisjonens strenge doktriner dominerer. Kattalin er på flukt gjennom skogen etter et klossete forsøk på å ta livet av ektemannen sin. Natten er tung og ugjennomtrengelig, og i skyggene lurer noe urovekkende. I møtet med tre eldre kvinner i skogens mørke blir hun konfrontert med valgene som har formet livet hennes , valg som nå krever et oppgjør.

Gaua er en mørk og atmosfærisk fortelling om det skamfulle og det forbudte, det vakre og det groteske, kjærlighet og frigjøring; vevd sammen med tradisjon, folketro og urgamle forestillinger. Om du interesserer deg for folketro, historie, hekseri og trolldom, er dette filmen for deg!

TSF

Da to turister og deres kanalbåtfører blir funnet maltraktert, settes etterforsker Tara Lee på saken. Etter et ytterligere drap må dessuten pensjonerte Eric Visser hentes inn da man frykter at noen kopierer en av hans gamle saker.

Regissør Maas har fortsatt blodig teft og stilsikker regi. Amsterdamned II plukker opp tråden til en av de virkelig store nederlandske kultfilmene og  vaker på grensen mellom oppfølger og reboot. Dette er en nostalgisk slasher ispedd lettbeint humor.

KK

‍

En tidligere soldat som har blitt leiemorder, tar på seg et mystisk, men lukrativt oppdrag. Han jobber seg gjennom drapslisten, men oppdragene blir stadig mer brutale og utvikler seg etter hvert til en marerittaktig nedstigning i mørkets hjerte.

Kill List er en ubehagelig og forvirrende opplevelse. Ben Wheatley leker med publikums forventninger til sjangeren, og filmen sår hele tiden tvil om sitt eget virkelighetsbilde. Handlingen skrider tilsynelatende lineært fremover, men gjør hele tiden små byks i retninger du aldri hadde forutsett, og gir deg følelsen av å være fullstendig på villspor. Kombinert med desorienterende klipping, et lydspor som virker hjemsøkt og en imponerende ubehagelig vold, får dette deg til å stille spørsmålet: «Hvordan i h**** kom vi hit?»

TG

Robert er et helt vanlig dekk med helt ordinære ønsker om å eksplodere hoder med telekinese. Vi som publikum følger et publikum som følger med Robert på avstand med kikkert ute i ørkenen et eller annet sted i USA. Det er ikke så viktig. Vi er her alle for å se et dekk drepe folk.

Rubber er lagd av franskmannen Quentin Dupieux som ikke er ukjent for Ramaskrik med sin film Smoking Causes Coughing. Du kan som i hans andre filmer forvente deadpan- og antihumor, men denne er en del mer meta enn hans andre. Om du kommer for å se høy-action hoderulling og blodsprut hvert sekund blir du skuffet da Robert har ingen hast når han ruller fra offer til offer, og når han ikke ruller ser han på TV.

Denne visningen er et samarbeid mellom Trondheim Filmklubb, Ramaskrik og ikke minst Toyota Oppdal som også er vårt visningssted.

Morten Helland

Trondheim Filmklubb

‍

Ramaskrik får storstilt besøk når både Ingrid Bolsø Berdal og Roar Uthaug er med oss på årets festival. Tenk, det er 20 år siden Norge fikk sin første klassiske slasherfilm i Fritt vilt. Regissør Uthaugs første spillefilm ble en gedigen kinosuksess og startet en franchise med to oppfølgere. Sammen med de som var med på eventyret, skal vi feire dette på Ramaskrik med en flott visning og Fritt vilt-fest på hotellet. Da Fritt vilt ble sluppet på kino fredag 13. oktober 2006 kickstartet det filmeventyret om Roar Uthaug, stjerna Ingrid Bolsø Berdal og ikke minst produksjonsselskapet Fantefilm. Hele 257.000 nordmenn så filmen på kino. Til sammen ble trilogien sett av hele 677.000 på kino i Norge og fikk en internasjonal reise som viste frem den norske fjellheimen for hele verden.

- Fritt vilt er en milepæl i norsk skrekkfilm, helt i starten av den nye norske bølgen av skrekk og noe vi i Ramaskrik elsker å leke med 20 år etter. Oppdal er kanskje ikke like isolert, men har omgivelsene med fjell, snø, ski og kulde. Omtrent nøyaktig 20 år etter inviterer vi til film og fest på Skifer Hotel, for anledningen dekorert i riktig stil og med folk fra filmen på besøk, sier festivalsjef Morten Haagensen.

Filmen skal selvsagt vises slik filmer best vises, på kino!
- Fritt vilt 20 år etter i en kinosal blir skikkelig stas. Ingrid Bolsø Berdals rolle i Fritt vilt er ikonisk i norsk film. Å se denne med Berdal og regissør Uthaug til stede blir eksklusivt. Dette blir den perfekte ramma til visningen, og en unik mulighet til å få innblikk i historien bak filmen, sier Haagensen.

Tove sitter barnevakt for 4 år gamle Liv, mens foreldrene er på reise. Så kommer det ubehagelige telefoner fra en fremmed mann. Terroren eskalerer. Barnevakten som blir terrorisert av en inntrenger, kjenner man godt til fra filmer som “Fright” (1971), “Black Christmas” (1974) og “When A Stranger Calls” (1979), men få har fått med seg at Oddvar Bull Tuhus kom med et norsk bidrag allerede i 1976. Dette er en sjelden, velspilt skrekk-thriller, med en kjølig høststemning. Norsk kultfilm introduserer filmen.

AUS

Det er klart for en lenge etterlengtet nyrestaurert og usensurert versjon av Ken Russells spinnville, kontroversielle klassiker The Devils! Denne hyperstiliserte og notoriske filmen er løselig basert på en historisk hekseprosess i Frankrike (demonene i Loudun): Vi er på 1600-tallet der en katolsk prest (Oliver Reed) anklages for djeveldyrkelse og en nonne (Vanessa Redgrave), som begjærer presten, mistenkes å være besatt av djevelen selv.

The Devils er mye: Tenk naken og voldelig maktkritikk a lá Pasolinis Salò blandet med Monthy Pythons Life of Brian, det seksuelle melodramaet Black Narcissus og Zulawskis febersyke mareritt Possession. Filmen er spektakulært brutal og har et voldsomt driv, der det hoppes fra det ene intense, avgjørende øyeblikket til det andre. The Devils er full av karnevalesk vold, maktkritisk refleksjon og overskridende begjær. Endelig kan vi se den nyrestaurert og usensurert på det store lerret!

EEL

‍

Severin Eskeland er aktuell med sin nye skrekkfilm “Heks”. Men før han laget filmer som “Snarveien” (2009) og “Lyst” (2017), var han en ivrig slasherfilmentusiast med et videokamera. Norsk kultfilm tar en prat med Severin, og vi får se den spede, blodige starten på hans skrekkfilmkarriere, i form av amatørfilmene Slakt (1998) og Slakt 2 (2000). En ungdomsgjeng blir terrorisert av en morder i Ghostface-kostyme, men hvem er morderen? Vi kan love høy bodycount og masse solbærsirup!

AUS